hits

Underskriftskampanje «Mamma, hvor er pappaen min?»

Temaet er dødsviktig. Og det engasjerer enormt! Innlegget mitt ble lest over 16.000 ganger bare i lokalavisen. Delt 2500 ganger.

Fedre kontakter meg og trygler meg om å bruke stemmen min videre!

Hand with scissors cutting paper cut out with family member shape / Family problem / Divorce concept

Hjelp meg folkens, signer på oppropet så vi kan få dette så stort som mulig.

Er du enig i at det bør likestilles mer mellom mor og far i barnefordelingssaker?

Systemet sikrer de mødrene som ønsker bruke barna som «våpen»i et vondt samlivsbrudd, fremfor å sikre at far også blir hørt.

SIGNER!

https://www.opprop.net/mamma_hvor_er_pappaen_min

#blogg #mamma #pappa #barnefordeling #mammahvorerpappaenmin 

Helt vanvittig respons!

Da jeg skrev siste innlegget igår var responsen fra lørdagens innlegg stor her nede i hjembyen. Lokalavisen Østlandsposten hadde som jeg sa postet innlegget, kjente og ukjente delte innlegget på Facebook. 

Idag våkner jeg til at nabofylket Telemark, og ta.no har delt innlegget, og nå nettopp ringte Nettavisen.

Innlegget det er snakk om er: http://m.tvillingguttene.blogg.no/1518291032_mamma_hvor_er_pappan_min.html

Det er helt tydelig at innlegget engasjerer! Blant både menn og kvinner!  Jeg får masse tilbakemeldinger på at det er bra jeg som kvine tør fronte en slik sak, at det er viktig at noen står opp, at dette gjelder altfor mange fedre. Jeg får høre forferdelige historier fra fedre som har opplevd den smerten det er å ikke ha noe og si, ikke få se barna, eller bli ruinert av et støttesystem økonomisk, som «tilsynelatende» kun er for mor og barn.

Noen reagerer også på at jeg ikke nevner en annen side, nemlig at far ikke VIL ha omsorg! Og såklart, det er overhodet ingen bedre situasjon det. Jeg nevnte dette såvidt i innlegget igår at menn har like mye ansvar for sine handlinger, væreseg som onenight-stand partner for en natt, en «friend-with-benefits» eller som partner i et forhold som setter et barn til verden. Min svigermor, som har oppdratt 3 gutter sa en gang; «Jeg har lært dem at skal de «ha seg», så får de enten passe på sin egen beskyttelse, eller stå for eventuelle konsekvenser». 

Jeg har nå 3 gutter selv. Og akkurat dette er noe jeg virkelig skal jobbe for å lære barna mine. Man er to stk om «hygge og aktiviteter». Resultatet har ikke hatt stemmerett!

#blogg #mamma #pappa #foreldreansvar #foreldrefordeling #telemarksavisa #østlandsposten #nettavisen

Hva om han vil beholde og ikke jeg...?

Innlegget mitt sist fikk kjemperespons både her, på Facebook og ikke minst da lokalavisen Østlandsposten delte innlegget både på nett og i papirutgaven. Innlegget jeg snakker om finner du her http://m.tvillingguttene.blogg.no/1518291032_mamma_hvor_er_pappan_min.html

Tilbakemeldingene går i hovedsak ut på at de aller fleste er enige, at det er viktig noen setter ord på det mange tenker, og at jeg ble en stemme utad! Tenk om det bare hadde hatt en større virkning? 

Innlegget blir bare en dråpe i havet denne gangen, men spesielt en kommentar bet jeg merke i; Rettsystemet er laget for å sikre mødre og barn. Ikke fedre. 

Stemmer det? Til dels, ja. For det er jo ikke noe system som sikrer far og fars behov. Ikke annet enn at han såklart kan få «helgesamvær». Ser man på problemstillingen med abort så er det jo naturlig at det er kvinnens avgjørelse, så lenge det er hennes kropp. Men hva hvis han vil beholde barnet? Han vil jo så godt som aldri vinne frem, av disse biologiske årsakene. 

Er farsrollen mindre viktig? Mindre verdt? Helt fra «skapelsen» av?

Fortell meg synspunktet ditt, og kom gjerne med eksempler du kjenner til fra ditt nettverk. 

#blogg #mamma #pappa #abort #ufrivilliggravid #foreldrerollen #likestilling

Mamma, hvor er pappan min?

 

Et innlegg jeg har tenkt lenge på at jeg vil skrive. Et tema som engasjerer meg enormt! På tide og få satt ord på det...

Jeg skammer meg! Skammer meg over at mange kvinner som meg blir så egoistiske og trangsynte i noen situasjoner at de gjør en stakkars far til syndebukk! 
Åå, jeg kjenner sinnet vokser samtidig med at bokstavene blir skrevet.

Hva i himmelens navn gir en kvinne, en mor, rett til og straffe eksmannen, kjæreste eller onenight-stand?et ved å nekte han samvær med barnet?!
Hva i hule heiteste har barnet gjort galt?!

Et barn blir født. Helt ufrivillig, og helt uskyldig. Du som mor var med på «moroa», likeså han som er far. 
Det finnes naturligvis andre situasjoner hvor denne påstanden ikke stemmer, men i dette tilfelle er det det som er utgangspunktet.

Et barn. Én mor. Én far. Når fikk mor mer rett til å bestemme eller ha mer samvær enn far? To foreldre, ett barn. 50% hver.

Jeg har full forståelse for at et brudd kan være både vondt og stygt. Har vært gjennom et tøft samlivsbrudd selv. Vi har felles barn.
Har også full forståelse for at når «ølbrillene» ikke fungerer lenger så kommer angeren for nattens valg av sengekamerat. 

Et barn. Et uskyldig barn. Et barn som på ingen måte er skyld i hverken angeren eller bruddet. 
Hvorfor skal barnet straffes? Fortjener det det?

Tilbake til mitt samlivsbrudd, som jeg nevnte såvidt. Et forhold som tok slutt. Et ønske om en felles fremtid ble ikke sånn. Tilbake satt en liten gutt som plutselig ikke skulle ha mamma og pappa sammen lenger. Som plutselig ble «kasteball» mellom to hjem.

Barnet mitt kom først. Uansett hvor vondt bruddet var eller hvor opprivende ting kunne være. 
Jeg måtte stå til ansvar for det valget vi tok noen år tidligere, å sette et barn til verden. En felles oppgave og et felles ansvar. 
Jeg måtte se forbi at jeg helst ville legge alle minner bak meg, og bare glemme alt. Denne gutten trengte pappaen sin. Trengte pappaen sin akkurat like mye som han trengte mammaen sin. 

Jeg kunne aldri i min villeste fantasi latt mine følelser gå foran min sønns behov. Han var jo ikke skyld i våre problemer? Pappaen hadde akkurat like mye rett som meg til å ta del i vår sønns oppvekst. På alle områder.
Eneste alternativet for oss ble naturligvis 50/50 fordeling. Og vi bor pr idag kun få minutter fra hverandre. Ene og alene fordi vi tok et valg om å få et barn. Og dette barnet skulle på ingen måte straffes for at vi ikke fikk det til og fungere lenger. 

Jeg har venner i lignende situasjoner. Men jeg har også flere venner som er fedre, som blir «straffet» og nektet både omsorg, samvær og medstemmerett. Jeg kjenner fedre som blir beskyldt for vold mot barnet, bare for at mor skal få retten på sin side til og nekte far samvær. Ene og alene fordi hatet er så stort ovenfor denne ekskjæresten. 
Jeg kjenner fedre som ikke tør gå ut av elendige forhold fordi mor har truet med at de ikke får se barna. 
Når fikk vi som mødre denne retten?! 
Hvor i himmelens navn står det skrevet at mødre er bedre omsorgspersoner enn fedre?Jeg skal ikke sette i bås, for alle brudd er ikke som jeg beskriver her. Vet det finnes situasjoner hvor den ene parten faktisk ER en dårligere omsorgsperson av ulike årsaker. Jeg drar ikke alle over en kam. Jeg retter nå bare fokus på de mødrene som «bruker barna» for å straffe en eksmann eller ekskjæreste uten videre grunn.

Skam dere, dere det gjelder.
La barna gå først. Uskyldige vesner som aldri valgte hverken denne verden eller dere som foreldre!
De fleste trenger pappa like mye som mamma!

#mamma #pappa #samliv #foreldreansvar #samlivsbrudd #uskyldigebarn

Det må være lov å si det..



Barseltid. En tid som utad på alle former for sosiale medier, være seg termingrupper, facebook, snap etc, virker superromantisk med kun søte og blide babyer og freshe mammaer med et plettfritt hjem. 

Men, slik det er idag så er det kun fasaden. Hvor mange poster egentlig hvor inni granskauen lei man er at ungen skriker? At det tidvis skulle vært returlapp på dem? Nesten ingen.

Sannheten er at de aller fleste ser for seg hvor flott svangerskapet skal være, hvor flott tida med den lille er, og at man såklart skal være en supermam! Men at de færreste opplever nettopp det. Når man har kjente bloggere som poster rosenrøde innlegg, kropper som er tilbake til startvekt med en gang, reklamer, så er det kanskje ikke rart forventningene våre blir deretter, og at veien mot fødselsdepresjon ikke er så lang.

Idag var en slik dag for meg. Og igår. Og i forgårs. Samboer er veldig lite hjemme om dagen pga høysesong mot 17.mai og jeg har hatt alle 3 guttene alene. Jeg som hittil har hatt tvillinger som kun har sovet og spist har virkelig fått kjenne på at det plutselig kan snu! Nå skal det sies at jeg alltid har forsøkt være såpass virkelighetsnyansert, at jeg har vært forberedt på dette. Men likevel, når du er én, og de er to. Hva skal du gjøre? Jeg har bare to armer. Herregud som de ungene har skriki, klaga og kavet de siste dagene! Natt og dag! Tårene har ikke vært langt unna og jeg har følt meg maktesløs! Og jeg har blitt en skikkelig bitch mot den stakkars pappaen som så gjerne skulle vært mer hjemme, men ikke får det til for øyeblikket..

 

Innimellom må det være lov å si det er hardt eller tøft med småbarn. Og når det er tøft med én, da kan det tenkes hvordan det tidvis føles umulig med to...! 

Men, det blir bedre... Det er bare en fase:-) Hold ut, sier jeg til meg selv. Dette året er unntakstilstand!

#barseltid #tvillinger #permisjon #fødselsdepresjon #baby #mamma #pappa 

Tenk å få to

Idag er gutta 8 uker allerede. To små vesner, fra to egg, som allerede viser forskjellig personlighet og egenskaper.

Nesten alle forventer og tror at tvillinger er så slitsomt, og at en har henda fulle til enhver tid. Og jeg var absolutt en av dem før jeg hadde lest meg opp og satt meg inn i tvillingforeldretilværelsen, og hva jeg faktisk kunne forvente.

Jeg forstår jo at det kommer en lengre periode nå fremover som vil kreve mer enn disse første 8 ukene. Hittil har det meste dreid seg om pupp, bæsj og soving. Nå begynner de være mer våkne og sakte men sikkert søke mer oppmerksomhet. Men som den ekstremt kontrollfreaken jeg er så prøver jeg så sant det går å ligge litt foran;             

Smøre nister til dagen etter, når jeg har ledig tid på kvelden. Planlegge middager for hele uken. Legge klart klær til 6-åringen så han kler seg selv. Rydde på kvelden så ting ikke hoper seg opp til dagen etter. Ta klesvask én dag og vask av huset over flere dager. Vaske dusjen (badekaret) når jeg dusjer selv.

Jeg sier ikke at det vil forbli sånn, og jeg er ikke så naiv at jeg tror jeg til enhver tid skal klare rollen perfekt. Men jeg tror likevel mye har med planlegging, struktur og rutiner. Da er man mer rustet når de uforutsette tingene plutselig dukker opp.

Jeg tror det er som de sier; Det er kun de som takler rollen som er så heldige og bli velsignet med tvillinger😍

 

#tvilling #tvillinger #rutiner

 

Tvillingfødsel

Et sted må det starte, og jeg velger starte med starten; #fødselen

Terminen var 01.februar. Men et #tvillingsvangerskap er i gjennomsnitt 35uker fremfor 40 som er vanlig lengde ved enlinger. For oss var uke 35 romjulen. Sånn sett det verst tenkelige tidspunkt. For å si det sånn, det ble ikke mye homping i høyet i mars for nettopp å unngå termin i desember. Men da #ultralyden i uke 6 viste to små #mirakler, var plutselig muligheten der for det.

Etter møte med en flott tvillinggruppe på facebook forstod jeg fort at alt fra uke 30 kunne jeg delvis forvente at ting plutselig kunne skje. Desember ble derfor en laaang måned.

Men jula kom, romjulen kom og tilslutt nyttårsaften. Da rakettene hylte og klokka passerte midnatt over til 2017 så var målet vårt nådd. Da kunne guttene bare komme. Vi var klare.

Svangerskapet hadde gått helt utrolig bra. Formen hadde vært overraskende fin. 

Mandag 09.januar skulle vi møte på sykehuset i Tønsberg for #igangsettelse. Jeg hadde lest meg opp på endel på forhånd, og hadde hatt samtale på sykehuset uken før. Undersøkelser i forkant hadde vist at jeg var moden og klar. Jeg fikk #ballongkateter som skulle sitte i inntil 24 timer.

Allerede etter 6 timer falt ballongen ut. Vi jublet. Nå går det nok fort tenkte vi. Åpningen var kun 2cm. Neste steg ble #cytotec tabletter. 

Det var nå kveld og Erik ble sendt hjem. Jeg lå på rom med 3 andre som var i samme situasjon. 

Tirsdag formiddag kom Erik tilbake. Vi skulle ha ny tablett. 3 cm. Det gikk sakte, men fremover.

Utover dagen hendte det lite. Erik startet dagen med å si han trodde gutta ville komme innen kl 19 samme kveld.

Ettermiddagen kom  og håpet mitt sank. 

Jeg beordret oss ut i trappene. Det ville iallfall ikke starte om jeg bare lå i senga. Sykehuset i Tønsberg har 7 etasjer. Det ble en tung tur både opp og ned trappene.

Klokka ble 17 og Erik bestemte seg for å dra ut og kjøpe cheeseburger til oss. Jeg ble med for nok en tur i trappene før vi skulle spise. 

Tilbake på rommet tenkte jeg å starte rieteller for å se om de ultrasvake murringene kom og gikk eller var konstante. På dette tidspunktet var dette alt jeg kjente. Ikke antydning til smerter. 

I det jeg trykker for å starte telleren gang nummer 2 hører jeg er plopp og vannet fosser! Det var akkurat som å høre en vannballong sprekke. Jeg hiver meg på telefonen til Erik, men når ikke gjennom til han! Jeg ringer på klokka og jordmor kommer inn. 

Nå var det bare å hive seg rundt, nå skulle det fødes!

Erik dukker etterhvert opp igjen og jeg har begynt å få hyppige rier. Undersøkelsen viser 5cm og det går opp for meg at jeg skal føde! Ikke bare ett barn, men 2! Og #tvilling 1 ligger i sete ! Setefødsel forble min største skrekk gjennom svangerskapet! Jeg var så livredd for å føde med rumpa først at jeg var lenge i tvil om jeg skulle gørre føde vanlig eller faktisk velge keisersnitt.

Nå var det uansett for sent å snu, riene kom i tette drag! Epiduralen ble bestilt og anestestilegen kom. Til min vanlige uflaks måtte legen løpe og epiduralen ble utsatt. Jeg hadde nå så tette rier  og  tårene stridrant. Panikken hadde grepet meg og jeg følte jeg mistet all kontroll! #Lystgassen hjalp heldigvis noe, men riene var så tette at jeg følte jeg ikke fikk puste mellom. Jeg ble kvalm og uvel og jeg var hysterisk!

Endelig kom anestesilegen inn igjen. De gjorde seg klare men i det jeg satte meg opp kjente jeg at jeg måtte trykke. De fikk snudd meg rundt og åpningen var 8 cm. Dette går altfor fort skrek jeg! 

Jordmor ønsket sette lokalbedøvelse nedentil. DEN følelsen når du har så smerter overalt i kroppen og det blir satt sprøyter opp i ditt aller helligste...! Jeg trodde jeg skulle svime av! Jordmoren stakk og stakk, og bommet og bommet. Tilslutt skrek jeg at hun måtte stoppe! 

Hun insisterte på å få prøve igjen, hvis ikke kom jeg til å føde uten noen form for smertelindring. 

Men det var for sent. Det var full åpning og Jacob kom uten at jeg klarte registrere det. Alt jeg enset var at jeg fikk et opphold i smertene. 

Jeg hadde ikke før sett min gode Erik med sin #førstefødte i armene før smertene hev på igjen! Få minutter senere kom også tvilling2. -i hodeleie.

 



Det var over! Jeg var 3barnsmor. Erik var blitt pappa for førstegang. -og han fikk så godt som rett; 

Jacob ble født kl 19.08 med den formidable vekten på 3410g, mens Leander kom kun 8 minutter etter, klokka 19.16 og veide 3200g. 

 

 

 

 

Dette er oss

Heihei!

Ny blogg, nytt innlegg. Tenkte vi skulle presentere oss; 



Vi er de ganske ferske #tvillingene Leander og Jacob. Ble født i starten av januar.

Nå er vi straks 8 uker gamle og nyter #permisjonstid og kos hjemme sammen med #mamma , pappa og storebror Nathaniel.

 

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Mai 2017 » Mars 2017