hits

Mamma, hvor er pappan min?

 

Et innlegg jeg har tenkt lenge på at jeg vil skrive. Et tema som engasjerer meg enormt! På tide og få satt ord på det...

Jeg skammer meg! Skammer meg over at mange kvinner som meg blir så egoistiske og trangsynte i noen situasjoner at de gjør en stakkars far til syndebukk! 
Åå, jeg kjenner sinnet vokser samtidig med at bokstavene blir skrevet.

Hva i himmelens navn gir en kvinne, en mor, rett til og straffe eksmannen, kjæreste eller onenight-stand?et ved å nekte han samvær med barnet?!
Hva i hule heiteste har barnet gjort galt?!

Et barn blir født. Helt ufrivillig, og helt uskyldig. Du som mor var med på «moroa», likeså han som er far. 
Det finnes naturligvis andre situasjoner hvor denne påstanden ikke stemmer, men i dette tilfelle er det det som er utgangspunktet.

Et barn. Én mor. Én far. Når fikk mor mer rett til å bestemme eller ha mer samvær enn far? To foreldre, ett barn. 50% hver.

Jeg har full forståelse for at et brudd kan være både vondt og stygt. Har vært gjennom et tøft samlivsbrudd selv. Vi har felles barn.
Har også full forståelse for at når «ølbrillene» ikke fungerer lenger så kommer angeren for nattens valg av sengekamerat. 

Et barn. Et uskyldig barn. Et barn som på ingen måte er skyld i hverken angeren eller bruddet. 
Hvorfor skal barnet straffes? Fortjener det det?

Tilbake til mitt samlivsbrudd, som jeg nevnte såvidt. Et forhold som tok slutt. Et ønske om en felles fremtid ble ikke sånn. Tilbake satt en liten gutt som plutselig ikke skulle ha mamma og pappa sammen lenger. Som plutselig ble «kasteball» mellom to hjem.

Barnet mitt kom først. Uansett hvor vondt bruddet var eller hvor opprivende ting kunne være. 
Jeg måtte stå til ansvar for det valget vi tok noen år tidligere, å sette et barn til verden. En felles oppgave og et felles ansvar. 
Jeg måtte se forbi at jeg helst ville legge alle minner bak meg, og bare glemme alt. Denne gutten trengte pappaen sin. Trengte pappaen sin akkurat like mye som han trengte mammaen sin. 

Jeg kunne aldri i min villeste fantasi latt mine følelser gå foran min sønns behov. Han var jo ikke skyld i våre problemer? Pappaen hadde akkurat like mye rett som meg til å ta del i vår sønns oppvekst. På alle områder.
Eneste alternativet for oss ble naturligvis 50/50 fordeling. Og vi bor pr idag kun få minutter fra hverandre. Ene og alene fordi vi tok et valg om å få et barn. Og dette barnet skulle på ingen måte straffes for at vi ikke fikk det til og fungere lenger. 

Jeg har venner i lignende situasjoner. Men jeg har også flere venner som er fedre, som blir «straffet» og nektet både omsorg, samvær og medstemmerett. Jeg kjenner fedre som blir beskyldt for vold mot barnet, bare for at mor skal få retten på sin side til og nekte far samvær. Ene og alene fordi hatet er så stort ovenfor denne ekskjæresten. 
Jeg kjenner fedre som ikke tør gå ut av elendige forhold fordi mor har truet med at de ikke får se barna. 
Når fikk vi som mødre denne retten?! 
Hvor i himmelens navn står det skrevet at mødre er bedre omsorgspersoner enn fedre?Jeg skal ikke sette i bås, for alle brudd er ikke som jeg beskriver her. Vet det finnes situasjoner hvor den ene parten faktisk ER en dårligere omsorgsperson av ulike årsaker. Jeg drar ikke alle over en kam. Jeg retter nå bare fokus på de mødrene som «bruker barna» for å straffe en eksmann eller ekskjæreste uten videre grunn.

Skam dere, dere det gjelder.
La barna gå først. Uskyldige vesner som aldri valgte hverken denne verden eller dere som foreldre!
De fleste trenger pappa like mye som mamma!

#mamma #pappa #samliv #foreldreansvar #samlivsbrudd #uskyldigebarn

16 kommentarer

Joachim Hovland Vik

10.02.2018 kl.21:12

Jeg er så utrolig enig med deg.. Det er veldig vondt å se på når et par med foreldre som har barn velger å gå fra hverandre, fordi man enten ikke er forelsket i hverandre lenger eller kommunikasjonen fungerer, og når sistnevnte er såpass ille, så glemmer de faktisk at det ikke bare er dem det handler om, men også om deres etterkommere, og mange bryr seg dessverre ikke om barna er foran og ser på eller ei, de eneste de tenker er at de vil andre personen vondt og skal skade mest mulig..
utrolig leit.. kjenner mange som har det slik
Kan du vær så snill ta en tur innom bloggen min :)? Legge igjen en kommentar?

tvillingguttene

10.02.2018 kl.21:18

Joachim Hovland Vik: Takk for fin tilbakemelding. Jeg blir så eitrende forbanna når jeg hører sårbare fedre som ikke har noe å si mot mor eller rettsystem!

Joachim Hovland Vik

10.02.2018 kl.21:25

det ligger vel kanskje noe mer enn det bak. jeg vet ikke. tror det må være en form for misforstått maskulinitet

Cathrine Ruth

10.02.2018 kl.21:58

Du har såå rett. Et barn trenger både mor og far. Foreldrenes problemer og uenigheter må bare bli lagt til side når det er snakk om å forsørge et felles barn. Ingen har mer eller mindre rett og man skal ta like godt vare på dette barnet begge to. Her er det mange som burde begynne å oppføre seg som voksne folk og ikke lage drama av ting som ikke angår barnet.

Syns dette er veldig bra skrevet!

tvillingguttene

10.02.2018 kl.22:00

Cathrine Ruth: Takk for at du er enig! Jeg blir så provosert over å høre fedre sitte i elendige forhold fordi mor nekter samvær om han bryter ut, eller at det blir påstått masse usannheter for å sværte far. En kommentar jeg fikk et annet sted var at dessverre er rettssystemet laget for å verne om mor og barn.. Far har lite han skulle ha sagt.

kaosverden89

11.02.2018 kl.12:40

Jeg er så enig med det et barn trenger både en mamma og en pappa. Med mindre det ligger noe annet bak. Å det gjerder både en mamma

og en pappa. Jeg skjønner ikke hvorfor det har blitt sånn at fedre alltid er dem som blir dømt eller snakket stygt om 😞
For en fantastisk person du er.

Dine tanker, og uselviske meninger er en inspirasjon å lese!

Det er sterke kvinner, som deg, som er viktig for de barna som blir holdt unna sine fedre.

Som du sier så kan det være vondt å svelge at livet man hadde sett for seg ikke ble sånn,

men man kan ikke straffe barn (og fedre)av den grunn.

Det er 50 000 barn som ikke får møte sin far på en vanlig mnd i Norge,

og 30% av disse mødrene oppgir at fedre ikke bør ha en bestemmelsesrett, eller ikke har noe de skulle ha sagt som grunnlag for at så skjer..

Vi mennesker kan være så forskjellig, men det meste kan forklares til et barn,og det skal da mye til for at man ikke skal klare å tilrettelegge for at barn skal møte sin far.

Det finnes også familie på fars side, og det skal mye til for at ALLE av disse er så umulige at det ikke går å få laget en eller annen form for ordning.

Jeg ble oppriktig glad og positiv av å lese blogginnlegget ditt,

og la oss håpe at du greier å påvirke dine med-søstre som ikke har skjønt dette.

Mvh Geir Ståle

tvillingguttene

11.02.2018 kl.14:32

Lucifers datter: Tusen takk for en utrolig hyggelig kommentar! Det varmer at noen ser budskapet mitt.

Laila Lysø

12.02.2018 kl.01:34

Å bruke barna som våpen seg i mellom er fryktelig dumt. Vi som voksne skal jo være forbilder for ungene våre. Når de vokser opp vil de uansett forstå alt. Dessverre er det alt for mange voksne som har meninger som påvirker ungene negativt. Tenk konsekvensene for ungene når du tar fra dem muligheten til å treffe sin pappa og hans side av familien. Som regel rammes tanter, onkler og besteforeldre også av at ungene ikke får ha kontakt.

tvillingguttene

12.02.2018 kl.16:02

Laila Lysø: Dét er et viktig poeng! Er faktisk fler enn bare pappaen som rammes.

May-Celin Nybak

12.02.2018 kl.16:54

Barna trenger både mamma og pappa <3 noen ganger hender det at en av partene ikke er egnet, men i fleste tilfeller bør barna få like mye samvær med mor som far. Mødre er ikke mer egnet som omsorgsperson enn far (med mindre noe annet ligger bak). Men vet av flere saker der det er far som har gjort mor som den store stygge ulven, så dette kan gå begge veier. Men er så enig, barna skal ikke straffes for de trenger begge to. :)

tvillingguttene

12.02.2018 kl.17:07

May: Helt klart, er mange versjoner av dette. Dessverre.

Frank Grønnerud-Pedersen

12.02.2018 kl.17:40

Hei. Flott skrevet. Når to går fra hverandre, og det er barn i bildet, er far taper i 90 % av tilfellene. Var selv gift for 3.dje gang med 2 havarerte ekteskap hvor det var 2 barn i hvert, Ingen felles i det siste, men 3 i alderen 2-10. Når far går inn i nytt forhold, teller plutselig begge deres inntekter i bidragsberegningen. Ingen hensyn tas til fars gjeld. Mens om MOR går inn i nytt forhold, regnes hun fremdeles som enslig forsørger, uten hensyn til ny partners inntekter i forholdet. Og hun kan fremdeles sitte å kreve forhøyet bidrag fra barnefar. I mitt tilfelle, med ny familie med 3 barn, begge voksne i jobb (meg som langtransportsjåfør og kona som ansatt i barnehage) og med nybygd hus, ble kravene for 4 barn etterhvert så store at jeg vurderte å ta livet av meg. Vi ble nødt til å selge huset vi hadde bygd, og forholdet ble etterhvert så vanskelig å håndtere at vi gikk hver til sitt. Når namsmannen så blir koblet inn, Og min inntekt blir "spist" til fordel for 4 bidrag og pådratt gjeld, uten gehør for min situasjon, DA ER DU I KJELLEREN! Så blir det lagt til beskyldninger og et hat uten like fordi jeg ikke vil betale mer i bidrag, noe som gjør at min yngste datter ikke vil ha kontakt med meg. Hun er nå 23 år, og er indoktrinert av mor om hva og hvordan. Har aldri fortalt mine barn om våre (voksne) disputter eller hvor vanskelig og vrang mor var. Det skal de slippe å høre fra meg. Så statsapparat jobber kun for mors og barnets beste. Sånn er det å være far for noen av oss. Lykke til med farsrollen. Bare ikke skill dere!

tvillingguttene

12.02.2018 kl.18:32

Frank Grønnerud: Forferdelig å lese din historie! Skulle ønske politikerne kunne sett det samme og gjort noe for å hjelpe dere i en like sårbar situasjon. Dessverre er det alle «snylterne» som ødelegger for de «reelle» situasjonene.

helene marie storøy

13.02.2018 kl.10:56

Vet du, jeg kunne faktisk ikke vært mer enig! Klart det finnes situasjoner der den ene som du sier er dårligere omsorgsperson enn den andre, men utenom det så har far like mye rett til å se barnet og kunne ha barnet hos seg som mor. Det finnes ingen regler eller lov som sier at far ikke skal ha barnet like mye som mor.

tvillingguttene

13.02.2018 kl.14:29

helene marie storøy: Bra du mener det samme som meg! ??

Skriv en ny kommentar

tvillingguttene

tvillingguttene

28, Larvik

En 28år gammel jente bosatt i Kvelde utenfor Larvik. Her bor jeg sammen med samboer Erik, 7åringen Nathaniel og tvillingguttene våre Jacob og Leander.

Kategorier

Arkiv